Reisebrev fra Katja-Silje Busuttil, elev på Mailand Videregående skole.

Utvekslingselev med organisasjonen AFS Internasjonal Ungdomsutveksling i Chile skoleåret 2014-15.

Nå er det et halvt år siden jeg forlot Norge.

Som utvekslingsstudent var jeg spent over å utforske et nytt land, et nytt språk, og en ny kultur. Utveksling er egentlig mye mer enn det, gjennom disse månedene har jeg blitt kjent med utrolig mange folk fra nesten alle kontinenter. Jeg har lært så utrolig mye, og fått forventede men så klart mange uforventede og interessante opplevelser. Jeg har satt meg i latterlige situasjoner, og hatt mange komiske kommunikasjonsproblemer. Om jeg fikk dratt ett år tilbake i tid fra nå av, for å velge vertsland, hadde jeg igjen valgt Chile.

Alle land har noe spesielt, men jeg har ikke vært i alle land enda. Jeg valgte Chile, og det jeg kan fortelle ut i fra det jeg har opplevd er at jeg kunne aldri angre på at jeg valgte dette landet. Chile er et ganske langt og tynt kystland. Det er enormt mange kontraster og store forskjeller. På den ene siden har man Lamaer, det ekstremt tørre klimaet, med verdens tørreste ørken, Atacama. På enden av landet finner man isbreer, kulde og pingviner.

Vi i Norge er utrolige stolte av vår natur, og det har vi grunn til, men Chile er noe for seg selv. Det finnes utrolig fine strender, og kjører man 2 timer lengre inn i landet har man spektakulære fjell. Chile er også preget av kulturelle og sosiale forskjeller, så det finnes utrolige fattige strøk, og utrolig rike strøk.

Jeg husker da flyet landet på Chilensk jord, det var spektakulært. Gjennom vindusruten fikk jeg sett lag med fjell, så ankom jeg, og bussen kjørte meg forbi noe som lignet en slumby. Jeg må ærlig si jeg aldri har vært så nysgjerrig i å utforske steder. Min kollasj er satt sammen av bilder fra ulike steder jeg har vært i. Det nederste bildet er av byen jeg oppholder meg i, Santiago. Det er en storby på 7 millioner innbyggere, ganske forskjellig fra Oslo. Lengere opp har jeg et bilde sammen med mine venner. Et naturbilde kan ikke beskrive Chile, fordi det er så variabelt, men hva er vel Chile uten Chilenere?

Da jeg i sammenheng med AFS Chile dro på en leir for utvekslingselever, snakket vi i grupper om hvordan vi opplevde Chilenere. Det som kom opp gang på gang var ordene ’’imøtekommende’’, ’’inkluderende’’ og ’’kjærlige’’. Her nede blir alle Europeere satt i samme bås som ’’kalde’’, og jeg er ikke overrasket. Fra første skoledag møtte jeg vennegjengen jeg henger med til den dag i dag. De har invitert meg og inkludert meg i planene deres, hjulpet meg med språket (som er Spansk) og til min redning lært meg å danse. Pardans er nemlig del av kulturen, og det danses på absolutt alle fester, på skolen og når man kjeder seg. Tilbake til poenget mitt så er jeg utrolig glad i vennene jeg har fått her nede.

Nå kommer det mer subjektive, og fordelene ved å reise til Chile. Først og fremst lærer man seg Spansk, og jeg kan nå (stolt) etter 6 måneder kommunisere om dype temaer, og forstå det folk sier (selv om de snakker fort). For det andre får man reist mye, AFS Chile gir muligheten til et ’’mini-intercambio’’, og reisemulighetene er gode ettersom man har 3 måneder sommerferie fra desember til mars. For det tredje, Chilenere er et folkeslag med sine egne verdier og normer, og det er alltid noe som skjer av feiringer eller festligheter, for det er en del av kulturen deres.

Til slutt, det er verdt det!